Disse tidene er utstilleren til stede i utstillingen:

25. januar

1. – 2. februar

14. – 15. februar

21. – 22. februar

28. februar – 1. mars

7. – 8. mars

 

Disse tidene har utstilleren invitert andre inn i utstillingen:

14. februar James Moore – John Moriarty and Water

15. februar James Moore – Spatial Consciousness and the Production of Space

(Både 14.- 15. februar vil det bli en innledende lesning og presentasjon i 30-45 minutter, etterfulgt av en åpen samtale.)

28. februar – 1. mars Camilla Wexels Riser og Hege Liseth

 

Flere samtaler vil bli lagt til underveis, følg med!

 

Water Thinking er en prosess som vil utfolde seg i løpet av utstillingsperioden. Snarere enn å avduke et ferdig verk på åpningen, vil dette kun være begynnelsen. Rommet er et studio og en installasjon, performativt og sosialt, en kunstnerisk verktøykasse for «the production of space». De fysiske materialene er en kombinasjon av tekstiler, naturmaterialer og funne objekter – kjente elementer som går igjen i mye av hennes praksis. Selve skapelsen av installasjonen og Wexels Risers tilstedeværelse er en viktig del av kunstverket, i likhet med dialoger – enten det er med inviterte gjester eller som improviserte samtaler med publikum. Water thinking er en holdning som gjennomsyrer en måte å leve og arbeide på.

Kunstverket er en mangefasettert øvelse som strekker seg over 100 dager. Publikum inviteres til å komme tilbake (gjentatte ganger) og følge utviklingen frem mot finissagen, når den fysiske manifestasjonen er ferdigstilt. Wexels Risers ambisjon er å være i utstillingen de fleste fredager og lørdager, samt tilfeldige tider for øvrig. Når hun er til stede, oppfordres publikum til å stille spørsmål og gå i dialog med kunstneren mens hun arbeider. Det er et genuint ønske om interaksjon for å avmystifisere verket og for å lære av de besøkendes opplevelse av rommet som blir skapt.

Gjestekunstnere vil bli invitert til å komme med ulike, tematiske bidrag ved flere anledningeri løpet av utstillingsperioden. Noen vil kommentere verket/rommet/prosessen, dele egen praksis og personlige refleksjoner, eller lese høyt som opptakt til en åpen dialog. Publikum er velkomne til å observere og/eller delta, og datoene vil bli annonsert fortløpende.

Wexels Riser har en intuitiv og assosiativ tilnærming til arbeidet med materialitet. Hun skaper tablåer med materialer og funne objekter og rytmen i deres linjer, former, teksturer og oppførsel i rommet. Forvandlingen av vanlige, kjente ting i kombinasjon med naturmaterialer er et sentralt fokus. Hun drives av en estetisk sensibilitet og en lekenhet som er åpen og upretensiøs. I så måte minner arbeidene hennes om Arte Povera-bevegelsen* som blomstret opp på slutten av 1960-tallet, og som var en tidlig inspirasjonskilde.

Tittelen henspiller på en helbredelsesprosess som Wexles Riser gjennomgikk for flere år siden. Prosessen gikk ut på å være som vann og tenke som vann; flytende og tilpasningsdyktig til skiftende og uforutsigbare omstendigheter. Det var et ønske og et behov for ikke å tenke for mye over situasjoner, og å bruke interferens som en kreativ energi. Denne holdningen har kommet til å gjennomsyre hennes liv, også hennes kunstneriske virksomhet, og det prosessuelle arbeidet på ØKS er en naturlig forlengelse av dette i stor skala.

De beskjedne grafiske arbeidene som inngår i installasjonen, er mikrokosmiske studier for en lignende prosess. Wexels Riser forklarer: «Disse startet med tankene på imaginære rom og utforming av plantegninger hvor avstanden mellom linjene, størrelsen på rommene, og komposisjon av innganger og utganger er som en labyrint. Når jeg tenker på interferens, er disse linjene uttrykk for en spenning, en overføring av hvordan jeg forholder meg til ting rundt meg. Hvordan vannet stopper opp og trekker seg tilbake i tegningenes vinkler og linjer

*Fra Norsk kunstnerleksikon: Arte povera er en kunstbevegelse som utviklet seg i Italia mot slutten av 1960-årene. Denne retningen, oppsto som en reaksjon mot samtidens teknologiske og materielle utvikling samt de etablerte statlige institusjonene.

——–

ENGLISH

Water Thinking is a process that will unfold during the course of the exhibition period. Rather than unveiling a finished work at the opening, this will just be the beginning. The room is a studio and an installation, performative and social, an artistic tool kit for the production of space. The physical materials are a combination of textiles, natural materials, and found objects – familiar elements that run through much of her practice. The act of creating the installation and Wexels Riser’s presence are essential aspects of the artwork itself, as are dialogues – whether with invited guests or as improvised conversations with the general public. Water thinking is an attitude or an approach that infuses a way of living and working.

The artwork is a multifaceted, durational undertaking spanning 100 days. The public is invited to return (repeatedly) and follow its evolution toward the finissage when the physical manifestation will be completed. Wexels Riser’s ambition is to be present during opening hours on most Fridays and Saturdays, additional times at random. When she is present the public are encouraged to ask questions and engage in dialogue while she works. There is a genuine desire for interaction in order to demystify the work and to learn from the visitors’ experience of the created environment.

A program of guest artists will be invited to make diverse, thematic contributions on several occasions during the exhibition period. Some will comment upon the work/space/process, sharing their own practice and personal reflections, or reading aloud as a prelude to an open dialogue. The public is welcome to observe and/or participate and the dates will be announced as they are scheduled.

Wexels Riser has an intuitive and associative approach to working with materiality – creating tableaux with materials and (found) objects and the rhythm of their lines, forms, textures, and behaviours in space. The transformation of common, familiar things in combination with natural materials is a central focus. She is driven by an aesthetic sensibility and a playfulness that is open and unpretentious. In this regard her work is reminiscent of the Arte Povera* movement that blossomed in the late 1960s and which was an early inspiration.

The title alludes to a healing process that Wexles Riser undertook several years ago. The process entailed a method of being like water, thinking like water; to be fluid and adaptable to changing and unpredictable circumstances. There was a desire and a need to not overthink situations, but to navigate the ebbs and flows of life’s proverbial waterways with emotional dexterity, and to utilize interference as a creative energy. This attitude has come to permeate all aspects of her life, including her artistic activities, and the processual work at ØKS is a natural extension of this on a large scale.

The modest graphic works included in the installation are microcosmic études of a similar process. As Wexels Riser explains: “These started with thinking of imaginary spaces and making plan drawings where the distance between lines, the size of the spaces, the patterns, and the composition of entrances and exits are like a maze. When I think about interference, these lines are expressions of a tension, a transmission of how I relate to things around me. How the water stops and recedes in the angles and lines of the drawings. “

*Arte povera is an art movement that developed in Italy towards the end of the 1960s. Thismovement arose as a reaction against contemporary technological and material developments as well as established state institutions.