Kristin Sæterdal viser separatutstillingen Skjermtid.
Utstillingen står fra 18. januar til 8. mars 2020.
I utstillingen Skjermtidviser viser Kristin Sæterdal arbeider som relaterer seg til samtiden hvor det meste av det vi gjør skjer på eller i nærheten av en digital skjerm. Vi lever i to parallelle verdener, en virtuell og en virkelig. Vekslingen og kontakten mellom disse to verdener viskes mer og mer ut og de flyter over i hverandre. Skjermtid er et begrep som beskriver tiden vi lever i her og nå, for i fremtiden har vi kanskje skjermene som en integrert del av kroppene våre?
Utstillingen inneholder serien Surveillance, som består av vevde overvåkingsbilder fra internett montert på gamle dataskjermer/monitorer. Vinkelen på overvåkingsbilder er ofte ovenfra og perspektivet er vidvinkel. Vi ser disse bildene daglig i tv serier og nyheter, ofte knyttet til kriminalitet. Dette er med på å skape en viss mistenkeliggjøring i blikket når man får bildene presentert på den måten. Fargene gjør at skjerm og bilde fremstår som et estetisk helhetlig og delikat objekt. Motivet viser en sårbarhet folk har i forhold til at de blir observert uten å vite hvem som ser dem. Folk flest tenker ikke så mye på at de blir filmet og at det er overvåkningskameraer overalt i det offentlige rom. Vi er sjeldent bevisste på hvem som ser på bildene og hva de kan brukes til.
Serien inkluderer også en pute for en tigger som sitter tilsynelatende alene, men blir sett gjennom overvåkingskameraet.
Verket Skjermtider et større verk i grønnfarger som viser tilsynelatende tomme rom, men hvor det noen steder lurer en fare, som i et dataspill hvor skyteren henger fast i fronten av bildet klar til at du kan bevege deg inn i rommet og plaffe løs.
Verket Space Debris/Romsøppeler et større billedteppe (2 x 2,5m) som setter fokus på forsøpling av verdensrommet. Hver dag må satellitt-navigatørergjøre hundrevis av manuelle manøvreringer av satellitter for å unngå og treffe romsøppel. Ved en kollisjon kan en liten mutter skape veldig store ødeleggelser. Sæterdal har vevet romsøppel i bane for å kommentere situasjonen. Store og små biter av søppel fra gjenkjennelig mekaniske deler til abstrakte ødelagte former svever i et rom modellert i oransje fargetoner.
«Romsøppel er avfall og utrangerte eller mistede gjenstander fra menneskelig virksomhet i verdensrommet. Det meste befinner seg i omløp rundt jorden i eller nær den opprinnelige banen de ble satt i.» -Wikipedia.
Sæterdal lager billedtepper/verk utført i billedvevteknikk. Motivene er inspirert av science fiction og er ofte dystopiske landskap, eksplosjoner eller kontrollrom. Arbeidene er konstruert møysommelig og kronologisk, ved at én tråd av gangen er lagt inn i veven for hånd. Det oppstår en spenning i arbeidene mellom den flere tusen år gamle veve-teknikken og det fremtidsfabulerende motivet/innholdet i arbeidene.
Kristin Sæterdal er opptatt av den teknologiske utviklingen og hvordan det er å leve med den nye teknologien. Det siste året har arbeidene hennes tatt en ny retning ved bruk av funnede objekter som hun kombinerer med vev.