Sissel M. Bergh viser separatutstillingen Mærrahålet Mearoehåaltoe
Utstillingen står fra 30. oktober til 19. desember 2021
Langs kysten av Møre og Trøndelag ligger det hele 11 plasser som kalles «Mærrahålet». Ifølge historiker Kolbjørn Aune fra Fosen historielag skal dette være utnavn på dårlige steder, derav henvisningen til hunhestens kjønnsåpning. Men kysten er også en del av Saepmie, det samiske landet. Kan det være at disse navnene har samisk opprinnelse – der de ligger idyllisk til ved sjøen? Det samiske ordet «mearoehåaltoe» betyr tilholdssted ved sjøen. Et navn som kan vise til sesongflytting i forbindelse med liv og næring i et større område.
Utstillingen ved ØKS handler om relasjon til hav i nåtid og fortid. Den er en språklig undersøkelse av sted og ord i tilknytning til havet. Bergh stiller spørsmål ved hvem som har skrevet og fortolket historien om dette landområdet som kalles Norge og hva slags interesser som har ligget til grunn? Norge har blitt kalt en bonde-nasjon, til tross for at landet består mest av fjell og har en av verdens lengste kystlinjer med fiske som viktigste næringsvei.
Sørsamisk språk har vokst fram i dette landområdet. I dag er det mellom 500 og 1000 språkbrukere, og språket befinner seg derfor på FNs liste over truede språk. Sørsamisk har i sin struktur arkaiske trekk og ord som må være eldgamle. I språket ligger landskapet og forståelsen av landet. Og havet. I språket ligger historien innpakket. Kan sørsamisk være nøkkelen til å reforhandle historien om disse landområdene?
I utstillingen undersøker Sissel M. Bergh steder og ord fra kysten, også som del av en eldre samisk tankestruktur. Dette er en fruktbarhets-tenkning som har vært til stede i fiskeriene nesten fram til vår tid, og som til dels har vært synlig i samiske områder inn i vår tid. Den kvinnelige kraften med den evige reproduksjonen av liv. En grunnleggende forutsetning for liv.
Sissel Mutale Bergh (f. 1974, bosatt i Trondheim) er utdannet fra Kunstakademiet i Oslo, og det tekniske universitetet i Durban i Sør-Afrika. Hun bodde i flere år i Zambia og siden hun kom tilbake – har hun arbeidet med lokalt land, historie, språk og tilknytning. Dette kommer til uttrykk gjennom maleri, tegning, film, objekter, tekst mm.
sisselmbergh.net
