Sissel M. Bergh viser separatutstillingen Mærrahålet Mearoehåaltoe

Utstillingen står fra 30. oktober til 19. desember 2021

 

Langs kysten av Møre og Trøndelag ligger det hele 11 plasser som kalles «Mærrahålet».

Ifølge historiker Kolbjørn Aune fra Fosen historielag skal dette være utnavn på dårlige steder, derav henvisningen til hunhestens kjønnsåpning. Men kysten er også en del av Saepmie, det samiske landet. Kan det være at disse navnene har samisk opprinnelse – der de ligger idyllisk til ved sjøen? Mearoehåaltoe: tilholdssted ved sjøen. Et navn som kan vise til sesong flytting i forbindelse med liv og næring i et større område.

 

En del fortellinger om dette landområdet som kalles Norge, hadde sin begynnelse 1700-tallet og er i dag ansett som faste, solide punkt som ikke er til å rokke. Men hvem skrev og fortolket historien, og hva slags interesser lå til grunn? En av disse pilarene er fortellingen om Norge som bondenasjon. En fortelling som fikk sitt gjennomslag i nasjonsbyggingstiden, til tross for at landet består mest av fjell og om lag 3 % dyrkbar jord. For ikke å snakke om en av verdens lengste kystlinjer, og fisken som viktigste næringsvei.

 

Sørsamisk språk har vokst fram i dette landskapet og har vært snakket helt her sør til Fredrikstad. I dag er det mellom 500 og 1000 språkbrukere og språket befinner seg derfor på FNs liste over truede språk. Sørsamisk har i sin struktur arkaiske trekk – og ord som må være eldgamle. I språket ligger landskapet og forståelsen av landet. Og havet. I språket ligger historien innpakket. Kan sørsamisk være nøkkelen til å reforhandle og revurdere historien om disse landområdene?

 

I utstillingen undersøker Sissel M Bergh steder og ord fra kysten, som del av en eldre samisk tankestruktur, som del av en fruktbarhets-tenkning som har vært til stede i fiskeriene nesten fram til vår tid, som har vært til stede i samiske områder fragmentert inn i vår tid.

Den kvinnelige kraften med den evige reproduksjonen av liv. En grunnleggende forutsetning for liv.